1
Vedlegg 8 Metodebeskrivelse glidefriksjon
Metoden gjennomføres i etter SINTEFs egen metodebeskrivelse.
Glidefriksjonen,
µ
, blir bestemt ved at prøvens friksjonsflater blir plassert slik at det ligger horisontalt
i en prøvemaskin. Prøven som er i bunn sitter fast mens prøven på toppen blir skubbet med konstant
fart over den nedre prøven. Kraften som skal til for å holde konstant fart blir logget hele tiden, og
glidefriksjonen beregnet ut ifra denne og normalkraften til topprøven (vekt).
Det skal være minimum 10 tester i hver serie. Normalt er dimensjonen for prøvingen er 300 x 300 x 60
± 1 mm for bunnprøve og 150 x 300 x 60-120 ± 1 mm for topprøve. Glidefarten til topprøven er
konstant og 9,9 mm/min. Tekstlengden er maksimalt 50 mm. Glidefriksjonen midles fra den er
konstant til testen avsluttes. Normalkraft (vekt av overliggende prøve) veies med en nøyaktighet 1 g
og uttrykkes i hele N. Glidefriksjonen uttrykkes i hele N.
Figur 1 Bilde av skjærboks brukt til bestemmelse av glidefriksjon
Glidefriksjon (friksjonskoeffisient) beregnes med følgende uttrykk:
=
→ µ =
µ – Glidefriksjon
F – Friksjonskraft i hele N
N – Normalkraft i hele N
